For å få ned ventetiden for utredning og tilpasning av høreapparater, trengs 150 flere audiografer i klinisk arbeid. Det krever økt finansiering.
I dag er det rundt 400 audiografer som utøver yrket sitt. Samtidig er ventetidene ved landets hørselssentraler veldig lange, mange steder ett år eller mer.
Økende behov
- Målet er 550 audiografer i aktivt klinisk arbeid, som vil bety at det på landsbasis vil være én audiograf per 10.000 høreapparatbrukere, sier leder Ragnhild S. Støkket i Hørselshemmedes Landsforbunds (HLF) avdeling for samfunn og politikk.
Sammen med seniorrådgiver Marit Winjor begrunnet hun i går viktigheten av en bedre hørselsomsorg under en høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Det er ikke bare dagens ventetider som bekymrer. I fremtiden blir vi stadig flere eldre, og behovet for hørselsfaglig kompetanse i kommuneomsorgen øker. Dermed vil det også bli økt behov for flere audiografer.
Politisk vilje?
Så er spørsmålet om det er politisk vilje til å utforme en bedre hørselsomsorg.
I vår varslet helseminister Jan Christian Vestre (Ap) at økt innsats for kortere ventetider i helsesektoren står øverst på hans agenda, etter år med økning under ulike regjeringer. I et intervju med Din Hørsel svarte Vestre følgende på spørsmål om hva han konkret vil gjøre for å redusere ventetidene på tilpasning av høreapparater:
- Det er behov for økt kapasitet i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av personell, spesialisert kompetanse og digitale løsninger som frigjør arbeidstid, sa Vestre.
Under åpningen av HLFs årlige kampanje Hvert Øre Teller i Oslo juni, hvor ventetid var hovedtema, uttalte Høyres leder Erna Solberg at hun fikk seg en vekker da hun ble orientert om de lange ventetidene. Hun mente flere audiografer er én vei å gå, men at det også kan være aktuelt å se på muligheten for å frigjøre tid, slik at audiografene kan gjøre det de best kan. Audiografutdanningen mente hun også må ses nærmere på.
TRENGER FLERE. Det utdannes 28 nye audiografer per år. Det er for lite for å møte morgendagens behov. Foto: Bjørg Engdahl |
28 studenter i året
Audiografutdanningen er nasjonal og ligger under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Her er det en ramme på 28 studieplasser årlig, men noen faller fra underveis og antallet som fullfører studiet varierer mye fra år til år.
Støkket sa under høringen at en økning av antall studenter ikke er bærekraftig med dagens rammevilkår. Utdanningen krever stadig innkjøp av kostbart teknologisk utstyr, og studentene må sendes ut i praksis i hele Norge.
- Alt dette til en pris som dagens finansiering ikke tar høyde for, sa Støkket.
Fra bachelor til master
I sin skriftlige høringsuttalelse til utdannings- og forskningskomiteen peker HLF på at Kunnskapsdepartementet tidligere har signalisert et ønske om å øke rekrutteringen og kvaliteten i studiet. Utdanningen er i dag plassert i finansieringskategori 2, som annen helsefaglig bachelor. For å sikre en oppdatert og relevant utdanning som møter fremtidens krav og utfordringer, mener HLF det er viktig at audiografer har tilgang til relevante master- og videreutdanningstilbud. Dette eksisterer ikke i dag, heter det i høringsuttalelsen.
Elevkurs i fare
Det andre temaet under høringen var HLFs sterke ønske om at Statpeds elevkurs defineres som en alternativ opplæringsarena, og gis som eget oppdrag til Statped. Elevkursene er nå i spill, da Statped definerer elevkursene som utenfor deres mandat. Kunnskapsdepartementet har nå saken til vurdering.
Elevkursene har i mange år bidratt til kunnskap og mestring for hørselshemmede elever. For dem er elevkursene viktige for kunnskap om universell utforming og tilrettelegging, og som kilde til kompetanse om sitt hørselstap. Foreldrene har også hatt en møteplass for læring og erfaringsutveksling.
- Vi har grunnlag for å si at kursene har vært en redningsplanke for gruppen, sa HLFs seniorrådgiver Marit Winjor under høringen.