Unge synes det er litt flaut å bruke høreapparater. Eldre har andre forklaringer på hvorfor de ikke vil bruke apparatene.
Dette er hovedtendenser som kommer frem i masterprosjektet "Holdninger til bruk av høreapparat". Bak studien står en tverrfaglig studentgruppe ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). De har valgt å undersøke nordmenns syn på hørselstap og høreapparater.
I samarbeid med HLF sendte de i vår ut en spørreundersøkelse til nesten halvparten av HLFs medlemmer. I tillegg har et mindre utvalg voksne uten hørselsutfordinger deltatt i nettundersøkelsen.
Svarene fra den siste gruppen utgjør kun fem prosent, dermed er det først og fremst høreapparatbrukernes stemme som dominerer i den kvantitative delen av forskningsprosjektet.
Skam eller aksept
Så hva slags tanker og erfaringer har de i rollen som høreapparatbruker i 2021? Opplever de apparatene som sosialt stigmatiserende og skamfullt, eller føler de seg sosialt akseptert på lik linje med andre i samfunnet? Studien viser følgende tendenser:
- I den grad det å ha høreapparat oppfattes som stigmatiserende, så opplever aldersgruppen 18 til 30 år dette sterkest.
- Personlige erfaringer og opplevelser preger den enkeltes tanker og følelser rundt stigma.
- Den eldste aldersgruppen - de over 65 år - sliter mest med å ta i bruk høreapparat når hørselen svekkes. I dybdeintervjuer blir teknologiske vansker trukket frem som hovedforklaring.
Legger vekk apparatene
"Kjenner du noen som trenger å bruke høreapparat, men som av ulike grunner velger å ikke bruke det?" var blant spørsmålene i deltakerne fikk. 63 prosent svarte bekreftende på dette. Deltakere som hadde svart nei på spørsmålet om de selv bruker høreapparat, fikk dessuten følgende "kontrollspørsmål": Trenger du egentlig høreapparat, men velger å ikke bruke det? 15 prosent medga at dette er riktig. 55 prosent av dem var i aldersgruppen 65 +, mens de øvrige fordelte seg jevnt mellom aldersgruppene 18-30 år, 31-50 år og 51-65 år.
At høreapparater legges vekk eller er sjelden i bruk er en kjent problemstilling. Tidligere undersøkelser viser at mellom 20 og 40 prosent av høreapparatene som tildeles i Norge sjelden eller aldri blir brukt.
Positive til høreapparater
Når det gjelder befolkningens generelle syn på høreapparat som hjelpemiddel, ble utvalget for skjevt til å si noe spesifikt om dette i NTNU-studien. Men tall fra årets Helsepolitisk barometer, viser at nordmenn er positive til høreapparater: 83 prosent av befolkningen sier de ville ta i bruk høreapparat, dersom egen hørsel svikter. Likevel ser det altså ut til at brukerviljen ikke er fullt så stor når man faktisk har fått apparater.
Åpenhet hjelper
NTNU-studentene gjorde dybdeintervjuer av fem høreapparatbrukere og én audiograf, som en del av den kvalitative delen av prosjektet. Et felles tema som kom frem i samtalene var at åpenhet er et viktig hjelpemiddel mot uvitenhet, skam og stigmatisering: Den enkelte må være åpen om egne utfordringer, og høreapparatene bør ikke skjules overfor omverden.
Ønsker økt synlighet
I rapporten fremgår det ellers at kun 12 prosent av høreapparatbrukerne mener hørselsvansker har god synlighet i norske medier: 61 prosent er litt eller svært uenig i følgende påstand: "Jeg synes hørselsproblemer er bra nok representert i sosiale medier". Svarene fra deltakere uten egne hørselsutfordringer var enda mer markante: 74 prosent var uenig/ svært uenig i at hørselshemmede er synlige i mediene, og bare fem prosent var enige i påstanden om god synlighet.
