Arbeidstakere med nedsatt hørsel må få bedre drahjelp av Nav. Dette var hovedbudskapet til statssekretær Guro Angell Gimse (H) i Arbeids- og sosialdepartementet på HLF Briskebykonferansen.
-Vi skal og må bli bedre på inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i norsk arbeidsliv, og vi har heldigvis et godt virkemiddel med regjeringens inkluderingsdugnad. Nav skal tettere på den enkelte arbeidstaker og bli mer utadvendt, slik at flere kommer inn på arbeidsmarkedet og færre faller ut, sa Gimse under åpningen av HLF Briskebykonferansen 2019 i Asker torsdag.
Gylden mulighet
"Deltakelse og inkludering - nedsatt hørsel i arbeidslivet" er tema for årets konferanse, som for tiende gang samler landets fremste fagfolk innen hørsel og hørselshemmede til erfaringsutveksling. Hvordan sikre at arbeidstakere med nedsatt hørsel kommer inn i arbeidslivet, får hjelp med tilrettelegging og forblir i jobb lengst mulig? Dette er de store spørsmålene som blir belyst under den to dager lange konferansen.
Arbeidsminister Anniken Hauglies høyre hånd, statssekretær Gimse, understreker at staten alene ikke kan gjøre hele jobben. Også arbeidsgiverne må ta ansvar ved å senke terskelen for å ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
- Norsk arbeidsliv er nå inne i en gylden tid med lav arbeidsledighet og økt sysselsetting. I slike gode tider må arbeidsgiverne benytte dette tidsvinduet til å få flere i jobb.
Hennes oppfordring til arbeidsgivere med behov for arbeidskraft er klar: - Ring Nav, i stedet for Polen!
Tør ikke være åpne
Folkehelseundersøkelser viser at nesten hver sjuende arbeidstaker har hørselsutfordringer, men mange holder dette skjult overfor ledere og kolleger.
At bare tre av ti bedriftsledere vet at Nav tilbyr kartlegging, veiledning og tilrettelegging for hørselshemmede arbeidstakere kan være noe av forklaringen. Mangel på åpenhet om eget hørselstap kan også skyldes frykt for å bli skviset eller ikke få den jobben man ønsker seg. En undersøkelse HLF gjorde tidligere i år viser at 38 prosent av bedriftslederne kvier seg for å ansette arbeidstakere med nedsatt hørsel.
I sitt innlegg sa Gimse at hun skjønner at det å være åpen om hørselen kan være vanskelig, særlig for unge jobbsøkere. Hun kjenner til tilfeller der søkere innkalles til jobbintervju først etter at de dropper å opplyse om egne hørselsutfordringer i søknaden.
Kan bli et fortrinn
-Jeg vil likevel anbefale hørselshemmede å være åpne, ikke minst nå når staten har forpliktet seg til å ansette 1000 personer med nedsatt funksjonsevne per år. Målet er at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Her kan det faktisk bli et fortrinn som søker å oppgi at du har nedsatt hørsel, fordi arbeidsgivere kan få lønnstilskudd som dekker deler av lønnen, sa Gimse.
 |
| ENGASJERT. Statssekretær Guro Angell Gimse fikk mange innspill om forbedringer som kan gjøre det enklere for hørselshemmede i arbeidslivet, deriblant fra HLFs generalsekretær Henrik Peersen og seniorrådgiver Beate Van der Meijs i Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland. |
Arbeidstakere i faresonen
Etter innlegget fikk hun flere innspill fra ansatte i Nav-systemet som kjenner til hvilke utfordringer hørselshemmede arbeidstakere har i hverdagen. Blant dem var seniorrådgiver Beate Van der Meijs ved Nav Hjelpemiddelsentral i Rogaland. Hun etterlyser større fokus på hørselshemmede som allerede er i jobb, men som står i fare for å falle ut. Ifølge Meijs har Nav få virkemidler for å hjelpe denne gruppen.
Nye regler for lønnstilskudd
Hun viser til nye regler som gjør at arbeidstakere som er sykemeldt, for eksempel på grunn av hørsel, nå må være sykemeldt i et helt år før arbeidsgiver kan benytte seg av lønnstilskudd for å beholde vedkommende i jobb.
-Konsekvensen kan bli at arbeidsgiverne ikke får mulighet til å beholde flinke arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne på grunn av funksjonsnedsettelse. Denne innstrammingen gjør det enda vanskeligere for hørselshemmede å få god tilrettelegging, sa hun.
Reglene for reserve-høreapparater bidrar også til unødig økt sykemelding, ifølge Meijs, fordi mange hørselshemmede arbeidstakere ikke får reserveapparat fra Nav. Dette fører til at de må sykemeldes når høreapparatet er til reparasjon.
Statssekretær Gimse takket for innspillene og lovte å se nærmere på regelverk og konsekvenser.
