Audiograf Stein Ivar Andersen ved Nordlandssykehuset Lofoten har ett ønske til pasienter og nærpersoner: Kom sammen til audiografen!
I snart 24 år har Andersen vært Lofotens eneste audiograf i en periode med en voldsom teknologisk utvikling på høreapparatfeltet. Nettopp derfor ser han et sterkt behov for å få flere nærpersoner på banen.
Mye informasjon
- Dagens apparater er så avanserte at det ikke burde vært lov å dele dem ut til pasienter som kommer alene til audiograf. Det blir veldig mye informasjon å ta inn, særlig for førstegangsbrukere. To personer hører bedre enn én, og det er mye som skal huskes og spørres om i løpet av den knappe timen som er avsatt til høreapparatutprøvingen. Er det slik at man bor alene, så ta med en kamerat eller venninne, lyder oppfordringen fra Andersen.
Urealistiske forventninger
Han understreker at å begynne med høreapparat er en læringsprosess som krever tid og motivasjon. Her merker han at både brukeren og nærpersoner kan ha urealistiske forventinger.
- Det er ganske klassisk at pårørende ikke merker noen forbedring. «Mamma hører ikke noe bedre med apparater», forteller de etter noen måneder. Når jeg så får vite hvilke situasjoner dette dreier seg om, er det innlysende at apparatene «virker dårlig». Stikkordet er støyfulle omgivelser. Du kan ikke ha TV-lyden på, eller sitte i et annet rom, og snakke til den som hører dårlig, og forvente at høreapparatbrukeren skal høre som i hine hårde dager! Høreapparater er ikke en mirakelkur, men et hjelpemiddel som kan sammenlignes med en rullestol. Du kan komme deg rundt med rullestolen på ryddet vei, men ikke ute i terrenget. Støyfulle omgivelser er det vanskelige terrenget for høreapparatene. Dette er det viktig at nærpersoner får vite fra oss som er fagpersoner. Det er også en kjensgjerning at jo mere høreapparatene blir brukt, dess bedre virker de, sier Andersen.
Lang ventetid
Mange steder er det lang ventetid hos audiograf. Å ha andre støttespillere rundt seg, enten de er nærpersoner eller likepersoner i Hørselshemmedes Landsforbund, er særlig viktig i startfasen. Andersen tror det kan forhindre at høreapparater havner i den berømmelige skuffen.
Når han sender førstegangsbrukere av kontoret, pleier han å si «Nå har jeg gjort mitt. Nå er det din tur. Høreapparatet er stilt inn til ditt hørselstap, og sånn skal lyden være. Nå skal hørselen din stilles inn til høreapparatene».
Gi dem tilbake
Hvis han får vite at apparatene bare blir lagt vekk i prøveperioden uten at brukerne søker hjelp, eller på grunn av manglende motivasjon, får de klar beskjed. Andersen omtaler seg selv som en streng, men snill audiograf:
- Gi heller høreapparatene tilbake, slik at andre kan ha nytte av dem. Det er ingen menneskerett å ha høreapparater til flerfoldige tusener i en skuff i en tid der så mange står i kø for å få hjelp. Har du først kvittert ut høreapparatene, vil det i hvert fall ta seks år får du får nye. Da er det bedre å levere dem inn før det har gått seks år og prøve på nytt.