Hørselskontakt som «bijobb»

Dette viser en undersøkelse Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har gjort blant landets kommuner. 156 kommuner – tilsvarende 43 prosent – svarte på undersøkelsen. 94,2 prosent av kommunene opplyser at de har hørselskontakter.

Hørselskontakt skal være kommunenes habilitering- og rehabiliteringstilbud til personer med hørselsutfordringer. De skal være et bindeledd mellom Nav og bruker og gi informasjon og veiledning, og de skal gi opplæring i hørselsteknisk utstyr og mobilapper.

Lavere stillingsprosent

Snaut syv av ti kommuner har i dag én ansatt som er hørselskontakt, mens litt under 20 prosent har to hørselskontakter.

Sammenlignet med undersøkelsen HLF utførte i 2018, har andelen hørselskontakter med stillingsprosent på mellom 0-25 økt fra 63,4 til 69,8. Andelen med stillingsprosent 75-100 har i samme periode gått drastisk ned fra 17,9 til 3,8 prosent.

Her er fordelingen i stillingsprosent i dag. Tallene fra HLFs undersøkelse i 2018 i parentes:

Under 10:  42,9*

11-25:         26,9*

26-50:         11,5 (11,3)

51-75:          4,5 (2,9)

75-100:       3,8 (17,4)

*I 2018 var gruppene under 10 prosent og gruppen 11-25 prosent slått sammen. 

Manglende kompetanse

Ingen av kommunene oppgir at de har hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Over seks av ti kommuner har lagt denne funksjonen til ergoterapeuter, 16 prosent til helsefagarbeidere, åtte prosent til sykepleiere og 13 prosent til ansatte uten noen utdanning.

61 prosent av kommunene tilbyr opplæring og oppfølging. 16,6 prosent gjør det ikke, mens 13,5 prosent ikke vet. Undersøkelsen sier ingenting om omfang av gjennomført opplæring og oppfølging.

Leder for Samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund, Ragnhild S. Støkket, fastslår at habilitering- og rehabiliteringstjenesten generelt er for dårlig utbygd, noe som også rammer hørselsomsorgen.

- Undersøkelsen om kommunale hørselskontakter viser med all tydelighet at hørselsomsorgen generelt er for dårlig utbygd. Hørselskontaktens oppgaver er hovedsakelig lagt til ergoterapeuter som ofte blir pålagt denne oppgaven på toppen av sin egne arbeidsoppgaver og uten avsatt tid til å gjøre jobben.

- Like ille er det faktum at mange av de yrkesgruppene som er pålagt jobben som hørselskontakt har liten eller ingen hørselsfaglig kompetanse, sier Støkket.

Kritikkverdig

Kommunenes rehabiliteringsarbeid er bygd ned siden 2012, stikk i strid med en tiltakspakke som ble anbefalt etter Riksrevisjonens gjennomgang dette året. Heller ikke et oppdragsdokument fra Helsedepartementet til direktoratet i 2016 med krav om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, er blitt fulgt opp.

I fjor konkluderte Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.

Ifølge Helsedirektoratet er det den enkelte kommune som avgjør hvem som får stillingen som hørselskontakt, og det er opp til kommunen å avgjøre hvor stor stillingsprosent hørselskontakten skal ha. Det stilles ikke krav til formell hørselsfaglig utdannelse for hørselskontakter eller andre som jobber med hørselsrehabilitering i kommunen.

Nytt oppdrag fra Vestre

I slutten av januar i år sendte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre et oppdragsbrev til Helsedirektoratet med beskjed om å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med en konkret handlingsplan og tidsramme. Planen skal utarbeides i samhandling mellom de regionale helseforetakene, fagmiljøet og brukerorganisasjonene.

- Dette er noe vi har jobbet for lenge. HLF er derfor glad for at helseministeren tar så tydelig grep for å bedre habilitering -og rehabiliteringstilbudet, sier Ragnhild S. Støkket.

I HLFs undersøkelse om hørselskontakter har flere kommuner har gitt tilbakemeldinger. Her er noen eksempler på hvordan de oppfatter ordningen med hørselskontakter: 

• «Skulle ønske det var direkte prosentandel knyttet til stillingen, må bare gjøre oppgavene på toppen av annet arbeid som ergoterapeut.»
• «Henvendelser vedrørende hørsel har prioritet 2, det vil si oppstart innen fire uker.»
• «Opplever at nye høreapparatbrukere ikke vet om den kommunale hørselskontakten.»
• «Hørselskontakten er en fin ordning. Det oppleves som utfordrende å være hørselskontakt med det mandatet som ligger til det i dag, når hørselsomsorgen er så fragmentert som den er.»

Kostbart å ikke ta hensyn til hørsel

AP vil ha CRPD inn i norsk lov