Kostbart å ikke ta hensyn til hørsel

Krogstad var en av samarbeidspartnerne som deltok, da Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) lanserte en ny rapport onsdag 15. januar. Med på frokostmøtet i Oslo var også statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo. 

Oslo Economics rapport "Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse" er laget på oppdrag av HLF og viser hva det koster for den enkelte og for samfunnsøkonomien å ikke inkludere og tilrettelegge for hørselsutfordringer.

Tre milliarder i året

Det er flere årsaker til at mange hørselshemmede ikke får den tilretteleggingen de har behov for og rett til på jobb, men konsekvensene er entydige: Økt risiko for utmattelse, muskel- og skjelettplager, sykefravær og uførhet. Også for samfunnet er mangel på tilrettelegging og inkludering dyrt. Oslo Economics har beregnet det årlige produksjonstapet til tre milliarder kroner.

Under rapportlanseringen fremhevet forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics at lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav.

- Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste blant annet til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere har tatt kontakt med Nav hjelpemiddelsentral. 

Fire hovedfunn

Hensikten med rapporten "Hørselsutfordringer og arbeidsliv" har vært å få oversikt over hvilke virkemidler for tilrettelegging som finnes, i hvilken grad de er kjent, og hva slags tiltak som trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre.

Dette er hovedfunnene i kartleggingen:

Behov for tilrettelegging: 31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på arbeidsplassen, noe som kan føre til økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. ​ 

Kunnskapsmangel som hinder: Mangel på kunnskap er den viktigste hemmeren for god tilrettelegging​. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok.  

Stort produksjonstap: Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer kan tilsvare 3 milliarder kroner årlig. 

Samfunnsøkonomiske gevinster: Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert sykefravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.  

- Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Det haster å gjøre noe, sier generalsekretær Inger Helene Venås og forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen i HLF.

Høsten 2024 ble det gjort en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer som bekrefter alvoret.

Én av fire opplyser at de har vært sykemeldt over kortere eller lengre tid på grunn av forhold knyttet til hørselsutfordringer. 63 prosent har opplevd å bli så sliten på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem. Nesten halvparten har følt på ensomhet eller utenforskap på jobb grunnet hørselsutfordringer. 

Statssekretær Ellen Bakken i AID er glad for dialogen med HLF og innspill om tiltak i tilretteleggingsarbeidet. Hun understreker samtidig at god tilrettelegging betinger at den som har hørselsutfordringer er åpen om sin egen situasjon.

- Jeg er også opptatt av hva vi som samfunn kan gjøre for at det blir en lavere terskel for å si ifra om hva man trenger av tilrettelegging på jobb, enten det er på grunn av hørsel eller andre ting. 

- Arbeidslivsundersøkelser viser at en del arbeidsgivere er skeptiske til å ansette arbeidstakere som nettopp er åpne om eget hørselstap. Hva tenker du om det?
- At arbeidsgivere ser på nedsatt hørsel om en slags «risiko», handler mest av alt om uvitenhet og frykt. Som rapporten vi har fått lansert i dag viser, så trenger det ikke være kostbart å tilrettelegge for ansatte med hørselsutfordringer. Tvert imot. I årene fremover trenger vi mange flere folk i arbeid. Vi trenger alle hoder og hender som kan jobbe, enten det er litt eller mye, også hørselshemmede.

Generalsekretær Venås er fornøyd med at HLF, LO, Nav og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er enige om et felles krafttak for å løfte hørsel inn i arbeidslivet.

- Nå har vi etablert et samarbeid for dialog, og ikke minst har vi gjennom denne rapporten fått et godt kunnskapsgrunnlag for å jobbe videre for økt inkludering, sier Venås.

Vil ikke ansette hørselshemmede

Tre av fire har ikke tilrettelegging