Ny norsk studie bekrefter at hørselstap gir økt demensrisiko. Studien har likevel en liten «gladnyhet».
Studien «Hørselstap og demensrisiko – kohortstudie HUNT4 70+» er unik i verdenssammenheng. Ingen tidligere forskning på hørsel og demensrisiko er basert på så solide helsedata.
Helseundersøkelsene i Trøndelag
Bak arbeidet står doktorgradsstipendiat Christian Myrstad ved Nasjonalt senter for Aldring og helse. Over 7000 personer over 70 år, som har deltatt i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), inngår i forskningen. (Se faktasak).
- Studien vår styrker tidligere funn. Vi kan med enda større sikkerhet nå si at hørselstap øker risikoen for å utvikle demens, fastslår Myrstad.
Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom målt hørselssvekkelse og demens for dem under 85 år: Det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal hørsel. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hørselstap og demens i gruppen over 85 år.
Første gang i 2017
Studien han er førsteforfatter av er publisert i Eclinical Medicine, et av Lancet-tidsskriftene.
Det var Lancet-kommisjonen som i 2017 rangerte aldersbetinget hørselstap som den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens. Demensforekomsten kan reduseres med 8-9 prosent, dersom man «fjerner» hørselstap, ifølge fire ulike studier.
DOKTORGRAD. Christian Myrstads nye studie er en del av hans doktorgrad på hørsel og demensrisiko. Foto: Camilla Hattrem. |
Sikre diagnoser
I de fleste studiene har deltakere blitt spurt om egen hørsel, uten testing. Den norske studien har derfor sikrere data: Deltakerne, som i 1995 deltok i HUNT2-undersøkelsen, ble testet ved hjelp av audiometri. Resultatene ble fordelt på gruppene normal hørsel, mild hørselssvekkelse og moderat til alvorlig hørselssvekkelse.
Når det gjelder demensstatus, så ble denne kartleggingen gjort i 2019 i HUNT4 70+. Alle diagnosene er basert på utredninger, kognitive tester og samtaler med pårørende utført av fagfolk. Heller ikke dette er gjort i et så stort omfang i tidligere studier, ifølge Myrstad.
Lang oppfølging
En annen styrke med den norske studien er at deltakerne er fulgt i en 20-årsperiode.
- Dette er viktig både fordi symptomer på demens først dukker opp etter ti-tjue år, og fordi demens kan forveksles med andre sykdommer i starten, som for eksempel depresjon. Lang oppfølgingstid utelukker risikoen for slike feilkilder, sier Myrstad.
Ved hjelp av statistiske metoder har forskerteamet hans korrigert for alle andre helse- og livsstilsfaktorer som gir økt demensrisiko. Slik har de kunnet identifisere én uavhengig faktor; hørselstap.
Bedre enn fryktet
Høy alder og arv er de to viktigste risikofaktorene for å utvikle demens og utgjør 60 prosent.
De resterende 40 prosentene omtales som modifiserbare risikofaktorer, fordi de kan forebygges av den enkelte eller på samfunnsnivå. Disse risikofaktorene utgjør en liste på 12 faktorer, og øverst på den står aldersrelatert hørselstap. Den norske studien gir likevel grunn til optimisme:
- Hørselstap som risikofaktor er ikke så sterk som det tidligere forskningsstudier tyder på. Dette kan vi si nokså sikkert fordi vi har bedre og sikrere data enn tidligere, sier Myrstad.
Ikke sammenlignbare
- Betyr dette at hørselstap ikke lenger er den største risikofaktoren?
- Tall og resultatene fra tidligere studier er ikke direkte sammenlignbare med våre data. Vi tror derfor at hørselstap fortsatt er blant de største risikofaktorene, men at den er lavere enn det tidligere antatt. Dette er en god nyhet til alle som har dårlig hørsel og har vært bekymret for demens. Risikoen for demensutvikling er mindre enn vi forskere har trodd.
Myrstad legger til at det må en ny metaanalyse til for å kunne tallfeste hvor mye lavere risiko.
Sjekk hørselen
- Hva betyr det for demensrisikoen å ta i bruk høreapparat?
- Dette er ikke undersøkt spesielt i studien. Vi har ikke kunnet korrigere for bruk av høreapparat. Men det er stor grunn til å anta at det å behandle hørselen reduserer risikoen for å utvikle demens. Ved alle former for sansesvikt, enten det gjelder syn, hørsel eller annet, er at det viktig å korrigere tidlig for å opprettholde best mulig funksjon. Dersom du merker at hørselen svikter, så sørg for en ordentlig utredning hos øre-nese-halslege for å finne årsakene. Dersom høreapparat er løsningen, så start i tide. Følger du disse rådene, så har du gjort gode forebyggende grep mot demens, sier Myrstad.
FOREBYGGENDE. Å være sosial er en av mange måter å holde hjernen frisk og aktiv på, ifølge demensforskning. Illustrasjonsfoto: Colourbox. |
Hold hjernen frisk!
Han minner om viktige årsakssammenhenger: Å trekke seg unna sosialt på grunn av hørsel, vil gi mindre stimuli og tap av kognitive evner. Sosial isolasjon kan gi redusert psykisk helse og depresjon, som i seg selv gir økt risiko for demens.
- Det er viktig å holde hjernen frisk, og det gjør vi ved å være sosiale, lære nye ting og diskutere med andre, sier Myrstad, som til daglig jobber som geriater ved Sykehuset Levanger i Trøndelag.
Viktig kunnskap
Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og mangeårig demensforsker, har vært hovedveilederen til Myrstad. Selbæk er også medlem av Lancet-kommisjonen. Neste år skal den utarbeide sin tredje rapport om demensforebygging og behandling.
- Hva vil den norske studien bety for kunnskapen om demensforebygging?
- Kunnskapen om hørselstap og demensrisiko er ny og har vært noe kontroversiell. Siden denne studien er den største i sitt slag, og med lengst oppfølging, vil den gi et avgjørende bidrag til kunnskapen på området, sier Selbæk.
Han forteller at det er stor interesse for HUNT-studien i Lancet-kommisjonen.
- Dette vises ikke minst ved at Lancet-kommisjonens leder er medforfatter på studien. Resultatene vil bli tatt med i det videre arbeidet.
DEMENSFORSKER. Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for Aldring og helse er mangeårig demensforsker og medlem av Lancent-komiteen. Foto: Svein Brimi. |
Alvorlig situasjon
Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener den nye studien understreker alvoret i situasjonen.
- Igjen er den tydelige sammenhengen mellom hørselstap og økt risiko for demens hos eldre dokumentert. Tidlig avdekking og oppfølging av hørselstap er av stor betydning for å redusere den byrden demens utgjør både for samfunnet og den enkelte. Altfor mange lever med et ubehandlet hørselstap. Her er det behov for økt informasjon, slik at de oppsøker fagmiljøer og hjelp.
Lange køer
Hun understreker samtidig at det haster å gjøre noe med den manglende kapasiteten i hørselsomsorgen.
- Det er viktig å kutte i ventetiden til hørselsklinikkene, som flere steder er over ett år. Det krever økte ressurser, slik at oppfølgingen er god og høreapparatene tas i bruk. Hørselshemmedes Landsforbund har lenge etterlyst en nasjonal hørselsplan som kan gi en helhetlig hørselsomsorg og bidra til økt hørselshelse blant folk.
- Nasjonalt senter for aldring og helse har gjort beregninger som viser at om lag 238.000 nordmenn vil leve med demens i 2050. Det er derfor på høy tid å sette hørsel på dagsordenen, både blant politikere og i samfunnet ellers, sier generalsekretær Venås.
Fakta
- Studien «Hørselstap og demensrisiko – kohortstudie HUNT4 70+» er den største studien i verden som sammenligner objektivt målt hørsel (audiometri) med demensrisiko.
- Materialet er hentet fra følgende undersøkelser: Hørselsstudien i HUNT2 (1995), HUNT4 70+ og data fra HUNT biobank (HUNT1 1984, HUNT3 2006).
- Studien er en del av doktorgradsprosjektet til Christian Myrstad. Han har hatt følgende veiledere med i arbeidet: Geir Selbæk, Bo Lars Engdahl, Gill Livingston, Sergi Gonzalez Costafreda og Bjørn Heine Strand.