Hormontilskudd kan dempe plagene

Enkelte sykdommer rammer oftere kvinner enn menn, eller gir andre utslag. Migrene er klassisk og rammer flere kvinner enn menn.

 – Vi har lenge visst at hjertesykdom, for eksempel, gir forskjellige utslag hos kjønnene, at kvinner får andre symptomer. Men at dette også gjelder balansesykdommer har inntil nylig vært mindre kjent, sier nevrolog Jana Midelfart-Hoff.

Kvinner sliter oftere med svimmelhet og balansesykdommer. De er også mer ømfintlige for lyd enn menn.

Svimmelhet hos kvinner kan ha med hormoner og svingende hormonnivå å gjøre. Dette skrev Midelfart-Hoff nylig om i en kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforening, sammen med kolleger.

Jana Midelfart-Hoff er spesialist i nevrologi og professor ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Hun er leder av Norsk nevrologisk forening.

Ménières sykdom er en av de såkalte vestibulære sykdommene. Den gir anfall av svimmelhet, hørselstap, tinnitus, kvalme og følelse av ustøhet. Den skyldes forstyrrelser i det indre øret, hvor balansesansen sitter. Svimmelhetsanfall kan komme plutselig, og gi en følelse av at rommet roterer. Ensidig hørselstap i bassen og tinnitus er veldig typisk. Ofte blir hørselen dårligere etter hvert anfall.

Hele 65 prosent av dem som rammes er kvinner. Årsakene til kjønnsforskjellene er sammensatte. Som ved annen svimmelhet har det vært antatt at psykososiale faktorer har bidratt sterkt.

Men nå tyder en rekke studier på at hormonelle faktorer kan spille en sentral rolle. Forskere ser sammenheng mellom balansesykdommer og hormonsvingninger hos kvinner, som ved pubertet, menssyklus, svangerskap, p-pillebruk og overgangsalder.

Mange kvinner får anfall særlig i forbindelse med eggløsning, når østradiol-konsentrasjonen er lav. Flere kvinner får verre symptomer i overgangsalderen.

Nylig ble det påvist reseptorer for kjønnshormoner som østrogen og progesteron i det indre øret, hvor likevektssansen sitter. Ørekrystallene i det indre øre gir hjernen beskjed om hvor kroppen befinner seg i forhold til omgivelsene. Ulage i ørekrystallene kan gi feil signaler, gjøre oss kvalme i sjøgang og forårsake reisesyke.

Ved krystallsyke, som gir kraftig svimmelhet og kvalme, er ørekrystallene i ulage, forklarer Jana Midelfart-Hoff. 

– Studier tyder på at en kvinnes hormonstatus påvirker ørekrystallenes sammensetning, sier Jana Midelfart-Hoff.

Det pekes særlig på sammenhengen mellom lavt nivå av kjønnshormoner og beinskjørhet. Beinskjørhet kan også påvirke oppbyggingen av ørekrystallene, og dermed hvordan de fungerer. De består også mye av kalk.

Noen studier viser at hormonbehandling reduserer symptomene ved Ménières sykdom. Kvinner på p-piller har færre og mindre intense anfall. Hormonterapi mot plager i overgangsalderen og p-piller kan ha lindrende effekt.

Hormonbehandling har vist seg å redusere sykdommene også ved en annen svimmelhetssykdom, og ved vestibulær migrene, viser andre studier.

Forfatterne mener svingninger i østradiol-nivået gjennom livet trolig kan påvirke utvikling og forekomst av vestiubulære sykdommer.

Økt kunnskap om effektene som hormoner har på det indre øret hos kvinner, er nødvendig både i forebygging og persontilpasset behandling av slike sykdommer i fremtiden, mener de.

Midelfart-Hoff mener det er viktig å gjøre disse funnene om hormoners betydning kjent. Av to grunner.

For det første er det viktig at både behandlere og kvinner er bevisst på disse sammenhengene. Det kan være en lettelse for kvinner å få vite at svimmelheten kan skyldes noe så enkelt som hormonelle endringer i for eksempel overgangsalderen. Og at det da også kan bli bedre når man er ferdig med overgangsalderen.

 – De kan slippe den ekstra belastningen det kan være å få høre at det er psykososiale grunner til problemene, og at de bare må «ta seg sammen», forklarer hun.

For det andre kan en mulig hormonell forklaring åpne for at det kan gjøres noe med svimmelheten.

Midelfart-Hoff mener de nye funnene tilsier at svimmelhets-sykdommer bør sees på med tverrfaglig blikk.

 – Man kan sammen med fastlegen, i tillegg til hørselslege også spørre en gynekolog om råd, og vurdere å teste ut hormonell behandling, hvis familiehistorien tillater det med tanke på risiko for kreft og blodpropp, blant annet.

For det er ikke sikkert at alle kan og bør ta hormontilskudd, understreker hun. Men for mange kan det være godt bare å vite at det er en mulighet, hvis det skulle bli for ille.

Kronikkforfatternes ønske er både å styrke satsingen på kvinnehelse og å vekke interessen for mer forskning på dette feltet.

Ja-mennesket som må si nei

Vil ha flere pasienter i tide