Falk sitter som representant for Hørselshemmedes Landsforbund i NRKs brukerråd og mener kringkasteren stort sett er der den bør være:

– Det enkle svaret er ja. Det litt mer nyanserte svaret er at det kommer litt an på hvilken kategori teksting du ser på, sier han.

På forhåndsteksting er det ikke så mye mer det går an å gjøre. Der tekstes så godt som alt som sendes, og tekstingen er god og gjennomarbeidet, ifølge Falk.

Direktesendinger

– Livetekstingen er mer utfordrende. Det har vært en enorm forbedring siden jeg begynte å jobbe med dette feltet i 2015. Men liveteksting som foregår underveis i arrangementer, vil alltid ha en del svakheter med tanke på hvor god den kan være. Det er jo et potensial for å forbedre den, sier han.

Sindre Falk trekker frem kunstig intelligens og lurer på når den kommer opp på en kvalitet som er god nok til å kunne brukes.

– Det er hovedsakelig snakk om kostnader, for det er dyrt å hyre masse tekstere. Det er en bøyg, spesielt for de kommersielle TV-kanalene. De utviser stor motvilje og tekster under sterk tvang, sier han.

Tekst-roboter

– Jeg vet at flere kanaler har eksperimentert med automatiske tekst-roboter. TV3 har vel gjort det i tilknytning til håndballarrangement, og kvaliteten har vært så som så, sier Falk.

Svakheten som han peker på, er at distriktssendingene ikke tekstes direkte. Det er en typisk norsk problemstilling, mener han: Andre land har ikke distriktssendinger på samme måte.

Et annet problem er sendinger med mange grafiske elementer. Hvis det ligger flere grafer rundt på skjermen under en valgsending, er det vanskelig å plassere teksten, og den kan havne over grafene.

– Det som NRK ikke får til, handler ikke om vond vilje. De møter oss med ekstrem velvilje. De har bygd en kompetanse og et kunnskapsnivå som kan tjene som ressurser også for andre, mener Sindre Falk.