Åpne kontorlandskap tvinger flere hjem med sykmelding. - Vi skal ikke møtes med mistenkeliggjøring for å be om et kontor, sier politisk sjef Merete J. Orholm i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Du har ørene på stilk hele dagen. Du klarer ikke å følge med, og du hører ikke hva som skjer. Til slutt er du så sliten at du blir sykmeldt eller til og med uføretrygdet.
De åpne kontorlandskapene gjør folk syke. Og det gjelder langt flere enn den som har hørselsutfordringer.
- Sykefraværet er høyere når flere sitter sammen, sier Stein Knardahl. Han er pensjonert professor – professor emeritus, som det heter rent formelt – ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami.
DYRT. Åpne kontorlandskap blir dyrt, konstaterer Stein Knardahl: – 12–15 prosent økt sykefravær er mye penger! sier han. |
Friskere på kontor
De siste årene har både han og andre forskere gjennomført en rekke studier som peker i samme retning: Folk er friskere når de kan arbeide på sitt eget kontor og slipper å dele det med noen.
- Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi klarer å undertrykke mange lyder. Vi kan konsentrere oss godt selv om det er mye støy. Men menneskestemmer gjør det vanskelig å konsentrere seg, sier Knardahl.
Rådet til å slutte
Merete J. Orholm forklarer hvordan de åpne kontorlandskapene er enda verre for ansatte med hørselsutfordringer enn for andre.
- Men rådene våre blir ikke lyttet til, sier HLFs politiske sjef. På Arendalsuka fortalte hun om et tilfelle der et HLF-medlem tok kontakt for å få hjelp.
- Vedkommende hadde tatt det opp med arbeidsgiver, men ikke blitt hørt, forstått eller tatt hensyn til. Rådet vedkommende fikk, var enten å finne seg noe annet å gjøre eller å ta et lite sykefravær for å få en pust i bakken, sier hun og fastlår:
- Dette er utilgivelig, og det er diskriminerende!
UTILGIVELIG. Merete J. Orholm fortalte hvordan hørselshemmede blir møtt med diskriminering og uforstand når de ber om eget kontor som tilretteleggingstiltak. |
Økt sykefravær
Stein Knardahl forteller hvordan en stor Stami-undersøkelse viser at sykefraværet er 12 prosent høyere i kontorlandskap og 18 prosent høyere der flere deler et cellekontor. Norske og nordiske studier gir forskjellige tall, men Knardahl mener at tendensen er klar:
- Hvis det sitter mange i rommet, er det økt fare for sykefravær. Virus er én forklaring. Distraksjoner og forstyrrelser er en annen.
Oftere ufør
- Vi gjorde en studie til og så på uførepensjonering. Til vår overraskelse hadde de som delte kontor, 50 prosent økt risiko for uførepensjonering. De i åpent landskap hadde over 90 prosent økt risiko, forteller Knardahl.
Da har forskerne tatt hensyn til hvor mye fravær folk hadde hatt tidligere og om de hadde nedsatt funksjonsevne fra før. Konklusjonene var så oppsiktsvekkende at forskerne, ifølge Knardahl, måtte i møte med arbeidsministeren for å bli kryssforhørt om metodene de hadde brukt.
Tomme lokaler
I kontorlandskapsdebatten på Arendalsuka tirsdag var det Statsbygg-sjef Harald Nikolaisen som måtte forsvare tendensen til å bygge mer og mer for åpne kontorløsninger. Han understreker at kontorlandskap ikke er noe mål i seg selv for Statsbygg. Den beste løsningen er det ledelsen i samarbeid med de tillitsvalgte som må finne ut av på hver enkelt arbeidsplass.
- Men vi blir nødt til å se på ressursbruken vår. 40–50 prosent av lokalene står tomme hele tiden. Vi må være villige til å diskutere hvordan vi skal gjøre dette bedre. Det behøver ikke å bety «free seating», men vi kan ikke sløse med bærekraft og klima på denne måten, sier han.
HLFs tre råd
Orholm har klare råd til den som skal bygge og innrede nye arbeidaplasser:
- Se den enkelte og behovene deres. Ikke møt oss med mistenkeliggjøring, selv om vi ber om et cellekontor for eksempel. Vis fleksibilitet, sier hun.
- Universell utforming må være avgjørende. Strekk dere gjerne lenger enn forskriftene tilsier. Husk alltid akustikk, lyd, lys, gjør informasjonsflyten skriftlig og se på hvordan man beveger seg i lokalet, oppfordrer hun videre. Og legger til:
- Dere må ha gode kjøreregler for hvordan dere skal være kolleger. God lyd- og lysetikette og skriftlig dialog, råder Orholm.
Les også: Tre av fire har ikke tilrettelegging