Deler historien om sitt tunghørte liv

I boken «HÆ? - Et liv som tunghørt», forteller Rossavik hvordan nedsatt hørsel har preget hele hans yrkesliv og privatliv. Han skriver om fordommer og manglende tilrettelegging og deler episoder som viser hvorfor livet som tunghørt journalist er det han kaller ekstremsport.

Han kunne ha gjort det enklere for seg selv i valg av yrke. Det er over middels viktig for en journalist få med seg hva folk sier.

- Selvtilliten min øker når jeg takler utfordringer, sier Rossavik, som både har høreapparat og cochleaimplantat.

Han hadde normal hørsel til han var omtrent fire år. Da en ambulanse en dag ulte forbi huset med fulle sirener, skjønte moren at noe var alvorlig galt. Gutten som vanligvis sprang nysgjerrig til vinduet når blålysbiler rykket ut, fortsatte nå uanfektet å leke på gulvet.

Foreldrene tok Frank med til lege. En infeksjon hadde sannsynligvis rammet hørselen. Ved skolestart vurderte foreldrene å la sønnen begynne på Taubstummenanstalt, en spesialskole for døvstumme i Nürnberg, der familien bodde. Men valget falt på en vanlig skole.

At han unngikk spesialskole, er en viktig grunn til at han er der han er i dag, tror Rossavik. Avgjørende var det også at foreldrene aldri sa at han kunne bli helt døv.

- Det var aldri snakk om at jeg måtte huske at jeg var tunghørt. Det var veldig ulikt mine foreldre å skulle legge begrensninger på hva jeg kunne få til, forteller han.

I oppveksten og helt til han ble 30 år, reflekterte han ikke en gang over hørselstapet. I ettertid ser han at lille Frank burde hatt mer tilrettelegging på skolen.

Samtidig har han aldri fått eller bedt om tilrettelegging på de arbeidsplassene han har hatt. Det begrunner han med at han i stor grad har nektet å la handikapet begrense livet sitt.

I løpet av karrieren har Rossavik intervjuet flere statsministre, USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright og EU-kommisjonens leder Romano Prodi. Bildene i boken fra et langt yrkesliv viser tydelig at journalisten anstrenger seg for å høre hva toppolitikerne sier.

Rossavik vedgår at det er ganske utrolig at han har hatt et så problemfritt løp som sterkt tunghørt journalist. I mange år undervurderte han hørselstapets betydning og energilekkasjen.

Da han for ti år siden ble spurt om han ikke burde skrive bok om å leve med hørselstap, var han avvisende. Han ville ikke skrive en sutrebok.

Selv om det fins fordommer mot tunghørte, har han selv aldri følt skam eller følt seg stigmatisert.

- Da gir man andre makt over seg, mener han.

Etter hvert modnet idéen om å likevel skrive boken, som er utgitt av forlaget Vigmostad & Bjørke. 

Til tross for at rundt én million nordmenn er rammet av hørselsproblemer og er landets største gruppe av funksjonshemmede, er gruppen lite synlig. Dette temaet har Rossavik engasjert seg mye i de siste årene.

Han mener Hørselshemmedes landsforbund (HLF) er en del av problemet, fordi HLF gjør lite for å være synlig eller stimulere landets hørselshemmede til å være det.

- Hørselshemmede har altfor få forbilder som står frem med handikapet sitt uten å skamme seg, skriver han og trekker frem skuespiller Henriette Steenstrup som et hederlige unntak.

Rossavik håper boken hans kan gjøre det lettere for andre å ta i bruk høreapparat og andre hjelpemidler. I et intervju i fagbladet Journalisten vedgår han at han selv ikke ha vært noe godt eksempel, fordi han aldri har bedt om tilrettelegging på jobb.

Under bokslippet 14. oktober på en fullsatt kafé i Oslo tok han sine forholdsregler. Arrangementet ble tegnspråktolket, mikrofoner var på plass og teleslynge blr ordnet av Oslo HLF.

"HÆ - Et liv som tunghørt" har blitt positivt omtalt av bokanmeldere, og Rossavik har blitt intervjuet av flere medier i løpet av høsten. 

- Boken har fått ganske mye oppmerksomhet, ironisk nok mest på radio. Jeg tror boken er en suksess på den måten at den har synliggjort temaet hørsel i offentligheten mer enn kanskje noen gang før. Det har i alle fall flere sagt til meg, sier Rossavik, som 28. oktober var gjest hos TV2s "God morgen, Norge".  

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås roser Rossavik for åpenheten.

- Denne boka bidrar til synlighet av en ellers usynlig livsutfordring. En million nordmenn har en hørselsutfordring, og med en aldrende befolkning vil det bli stadig flere. Å ha nedsatt hørsel er med andre ord ganske vanlig, og Frank Rossaviks bok bidrar til viktig normalisering, sier Venås.

Tunghørt, fryktløs og "hjernedød"

Elevenes rettigheter styrket i ny lov