Dette skjer på landsmøtet

Til sammen 142 delegater fra 15 fylkeslag, observatører og tillitsvalgte inntar nå Trondheim og hotel Scandic Nidelven. I løpet av tre dager skal landsmøtet diskutere og enes om et nytt handlingsprogram som vil legge klare føringer for hvilke saker HLF skal løfte den neste treårsperioden. 

Organisasjonens visjon om «Et samfunn som gir like muligheter for alle, uansett hørsel» skal gjennomsyre alt politisk påvirkningsarbeid. I forslag til Handlingsprogram 2025-2028 vektlegges derfor likestilt deltakelse og inkludering som det overordnede mål. Helse, arbeidsliv, opplæring og utdanning pekes ut som prioriterte områder, i tillegg til videreutvikling av organisasjonen. 

Den offisielle åpningen av landsmøtet skjer fredag 13. juni kl.10 med en videohilsen fra kronprins Haakon, som er HLFs kongelige beskytter. Forsamlingen blir også ønsket velkommen av lokale krefter på scenen av et barnekor fra Team Dalgård og Trondheims ordfører Kent Ranum. 

Deretter starter alvoret med talen til avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen. Årets landsmøte blir et endelig punktum for hennes 55 års "samliv" med HLF, der hun har hatt en lang rekke tillitsverv.

Valgkomiteen har innstilt 1. nestleder i dagens sentralstyre, Bjørn-Tore Lunde fra HLF Agder, som hennes etterfølger. (Se resten av innstillingen til nytt sentralstyre i fakatramme nederst i saken). 

Nytt organisasjonsnavn blir blant de første sakene som delegatene skal behandle. Sentralstyret forslår å endre navn til Hørselsforbundet, og forslaget har vært ute til høring i alle fylkeslag. Utfra disse tilbakemeldingene tyder mye på at sentralstyret får gjennomslag for navnebyttet med minst 2/3 av stemmene. 

I mars vedtok generalforsamlingen i HLFs ungdomsorganisasjon, Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU), å endre navn til Ung Hørsel.

Selve forhandlingene starter lørdag morgen med behandling av tre landsmøteresolusjoner. Deretter skal selve handlingsprogrammet og en rekke forslag til nye vedtekter opp til debatt. Sentralstyret har blant annet foreslått følgende vedtekstendringer:

• Antall vararepresentanter til sentralstyret reduseres fra fem til tre personer.
• HLFs sju utvalg reduseres til fire faste: Foreldre og barn, CI og store hørselstap, Tinnitus, samt Ménière og vestibulære sykdommer.
• Kravet om egne fylkeskontakter avvikles.
• Medlemskontigenten skal kunne indeksreguleres hvert år.
• Forbundsleder kan ikke ha andre tillitsverv i organisasjonen.
• Sentralstyremedlemmer i faste posisjoner kan ikke ha verv i fylkeslag.
• Ingen kan ha sentrale tillitsverv i mer enn tre sammenhengende landsmøteperioder. 

Når det gjelder organisasjonsutvikling, blir det strategiske målet formulert slik: «HLF skal være i takt med samfunnsendringer». Videreutvikling av likepersonordningen, digital skolering av tillitsvalgte og økt innsats rettet mot medlemsgruppen 35 år og eldre skal prioriteres. Det er et uttalt mål at personer i yrkesaktiv alders skal finne HLF relevant. 

Lokal- og fylkeslag og medlemmer i faste utvalg skal få tilbud om skolering i strategisk arbeid, bruk av idébanken, prosjektarbeid og digitalt foreningsarbeid. Videre nevnes kunstig intelligens, mangfold og sosial bærekraft.

Den lange ventetiden i hørselsomsorgen har vært en stor og viktig sak for HLF og skal frontes videre overfor politikere og helsemyndigheter. I handlingsprogrammet foreslås blant annet følgende:

• Veiledende ventetider må på plass i alle faser av pasientreisen.
• Kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus på på plass.
• Medisinsk avklarte pasienter med hørselstap skal kunne følges opp direkte av audiograf i øre-nese-hals-avtaleklinikk.
• Kunnskapen om hørsel blant fastleger, ansatte i bedriftshelsetjenestens og kommunehelsetjenesten må økes.
• Personer med hørselsutfordringer skal tilbys kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse, og HLFs likepersoner skal supplere helsetjenesten.
• Økt satsing på ambulante hørselsfaglige tilbud.

"Personer med hørselsutfordringer skal få nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt i arbeidslivet". Slik formuleres det strategiske målet innen arbeidsliv, og i handlingsprogrammet vektlegges blant annet disse punktene: 

• Økt kunnskap om hørsel, godt lydmiljø, tilrettelegging og universell utforming på arbeidsplasser.
• Økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om individuell tilrettelegging 
• Sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.
• Sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, og tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.
• Mer systematisk registrering av hørselsskader i yrkeslivet på nasjonalt nivå.

HLF har lenge jobbet for en forskriftsendring som gir yrkesaktive rett til reservehøreapparater. Slik slipper man å bli sykemeldt under den ofte lange reparasjonstiden på høreapparater. 

Reserveapparat for yrkesaktive er med i landsmøteresolusjonene som landsmøtet skal behandle. 

Hva så med barn og unge? I handlingsprogrammet 2025-2028 understrekes målet om "Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid".

Her skal HLF jobbe for å:

• Sikre systematisk kartlegging av hørsel på helsestasjonens fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
• Sikre at barnehageansatte og lærere får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging fra Statped.
• Sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat.
• Sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at det talespråklige tilbudet er uavhengig av barn og unges bosted og valg av morsmål.
• Sikre videreføring av tilbudet til talespråklige unge ved Hørselspedagogene HLF Rehabilitering as.
• Sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole i Lier.
• Få hørsel og kommunikasjon inn timeplanen til lærerutdanningene.

Strategisk fremtid for HLF