Norge klarer ikke å oppfylle rettighetene til landets største minoritet - de funksjonshindrede. På høy tid med handling, mener Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
For snart ett år siden overrakte Likestillings- og mangfoldsutvalget en fyldig utredning til regjeringen med den talende tittelen «På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter».
I rapporten, som nå har vært ute på høring blant en rekke organisasjoner, gjentas argumenter fra en utredning som allerede for 20 år siden belyste funksjonshemmende barrierer.
Norge burde ha kommet lenger på 20 år, skriver HLF i sitt høringssvar.
- Vi vet nok. Det er handling som mangler, ikke argumenter, understreker HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.
Ingen reell likestilling
Også utvalget bak rapporten mener det burde vært helt unødvendig å gjenta mye av det samme som fra en tidligere utredning. Det har likevel arbeidet for å finne flere og enda bedre argumenter for å påvirke politikerne.
Dette er menneskerettslige og selvsagte krav, ifølge utvalget, som slår fast at funksjonshindrede mennesker i Norge ikke får oppfylt rettighetene sine i dag:
«Det legges for dårlig til rette for at funksjonshindrede kan leve et godt og trygt liv og for at funksjonshindrede kan oppleve reell likestilling».
 |
| UTVALGSLEDER. Nils Kristian Bogen har ledet utvalget som fastslår at funksjonshindrede ikke får oppfylt rettighetene sine. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge. Tine Poppe |
Mangler rettigheter
Den viktigste endringen som utvalget håper å få til, er å snakke om rettigheter, ikke om helseproblemer: «Hver enkelt har grunnleggende rettigheter som myndighetene og samfunnet skal sikre. Den enkelte funksjonshindrede er ikke først og fremst en pasient eller en som bruker tjenester, men et individ med rettigheter og muligheter», mener Likestillings- og mangfoldsutvalget.
FN-konvensjonen
Og forslagene? Blant annet å få innlemmet en FN-konvensjon i norsk lov, nemlig FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Nylig foreslo flertallet i et annet regjeringsoppnevnt ekspertutvalg det samme. Både HLF og en rekke organisasjoner har kjempet for dette i flere år.
Har lyttet til HLF
NOU 2023: 13 «På høy tid» inneholder ellers en lang rekke forslag. Orholm er glad for at rapporten legger vekt på betydningen av universell utforming, som HLF tidligere har spilt inn.
- For personer med hørselsutfordringer er det viktig med god tilrettelegging og et universelt utformet samfunn for å kunne fungere godt i skole, opplæring, arbeidsliv og det sosiale livet. Dette handler om å bygge ned barrierer, og her er vi enige med utvalget om at det er nødvendig å styrke innsatsen vesentlig, sier Orholm.
Kan ikke delta
HLF vektlegger også mer teksting, visuell informasjon, bedre akustikk og fungerende teleslynger i sitt høringssvar.
- Når alt dette mangler, blir det vanskelig å få med seg det som blir sagt. Dette innebærer at mennesker med hørselsutfordringer fratas en reell mulighet til å delta på lik linje med andre på flere samfunnsarenaer. De personlige og samfunnsmessige omkostningene er store. Lovverket må derfor styrkes, noe som innebærer bedre regler når det gjelder varer og tjenester, informasjon og kringkasting, sier Orholm.
Barn og unge
Likestillings- og mangfoldsutvalget bruker mye plass på barn og unge i sin utredning, og dette er HLF fornøyd med.
- Barn og unge med nedsatt hørsel kan oppleve utfordringer i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter på grunn av mangel på tilrettelegging og kunnskap. Vi er glade for at utvalget tydelig fremhever sammenhengen mellom skole og fritid når det gjelder inkludering. Å være på samme arenaer er en forutsetning for å etablere og vedlikeholde relasjoner i barndom og ungdomstid. Det må settes av midler, og regjeringen må fastsette en tidsfrist for når alle skoler i Norge skal være universelt utformet, mener hun.
Lang ventetid
I tillegg understreker hun hvor viktig god fysisk og psykisk helse er for full inkludering i samfunnet. Hørselsklinikkene har opptil et års ventetid, og tjenestetilbudet er fragmentert og forskjellig fra sted til sted. Dette hindrer inkludering og full deltagelse. Her har regjeringen en jobb å gjøre, sier Merete J. Orholm.
