Snart er ni av ti høreapparater i norske ører oppladbare. Hvilke fordeler og ulemper har disse apparatene?
- Enklere å betjene, mer kostnadseffektive og mer miljøvennlige. Slik oppsummerer Lorents Peter Aarsnes fordelene ved oppladbare høreapparater. Han er audiograf og styremedlem i Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF).
Siden 1993 har NTAF utarbeidet årlige statistikker over alle høreapparater som blir finansiert av Nav. Statistikken for 2023 viser med all tydelighet at moderne batteriteknologi har inntatt hørselsfeltet.
Ni av ti kan lades
Av de 113.000 høreapparatene som ble tildelt i fjor var 99.000, eller 87,7 prosent, oppladbare. Bare litt under ti prosent av apparatene hadde engangsbatterier, mens to og en halv prosent hadde oppladbare batterier. (Se figur side 9).
For få år siden så bildet nokså annerledes ut: I 2020 var 57 prosent av Nav-finansierte høreapparater oppladbare. To år senere var andelen oppladbare apparater steget til 79,7 prosent.
Alle de ti apparatmodellene som ligger på topp på Navs tildelingsliste er oppladbare, viser Høreapparatstatistikken 2023.
TALL FRA NAV. I fjor var 87,7 prosent av høreapparatene oppladbare, 2,5 prosent hadde oppladbare batterier, mens 9,8 hadde engangsbatterier. Kilde: Norsk Teknisk Audiologisk Forening |
Ber om oppladbare
Audiograf Steinar Seltveit ved Sørlandet sykehus merker stor interesse for oppladbare høreapparater.
- Det blir et naturlig samtaleemne når brukerne skal velge apparat. Mange kjenner noen som har fått oppladbare, eller de har lest om det. De aller fleste vil ha oppladbare, sier Seltveit.
De som velger å fortsette med engangsbatterier ved fornying av apparater, gjør det mest fordi de er vant med det, mener han. Andre har ikke annet valg på grunn av store hørselstap.
- Ikke alle apparatene de kan bruke, er oppladbare. I tillegg er det en del brukere som er veldig avhengige av at høreapparatet skal fungere. De føler seg tryggere når de vet at de alltid kan skifte batteri.
Holder ikke dagen ut
Selv om de fleste oppladbare apparatene har nok strøm til en hel dag, er Seltveit klar over at noen ikke holder dagen ut.
- Bruken har mye å si, men også leverandør og grad av hørselstap påvirker dette. For de som står opp veldig tidlig og legger seg sent, så holder kanskje ikke apparatene hele dagen. Vi pleier å anbefale å lade litt om ettermiddagen, hvis man vet det blir en sen kveld. I hvert fall hvis de har apparater som holder 16 timer eller mindre.
Seltveit forklarer at strømming av lyd fra telefon og TV tapper ekstra strøm. De nyeste apparatene inneholder gjerne mer teknologi enn de gamle, og stort sett alle de nye løsningene krever ekstra strøm.
ETTERSPURT. Audiograf Steinar Seltveit merker stor interesse for oppladbare høreapparater. Foto: Privat |
Ekstra batteripakke
Lading kan være en utfordring på strømløse hytter, reiser eller turer i friluft. Her fins det powerbanker, altså eksterne batteri til å lade opp apparatet med, til de fleste høreapparattyper. Slik kan du klare deg uten strømtilgang to-tre dager. Det er også mulig å kjøpe eksterne powerbanker.
Oppladbare apparatene tåler forøvrig mer ute i naturen enn høreapparater med engangsbatterier, ifølge Seltveit. Mens sistnevnte har batteriluker som må åpnes ved batteribytte, er oppladbare apparater tettere og tåler mer fukt og smuss.
Lang reparasjonstid
Hverdagen med oppladbare høreapparater kan likevel by på en del vanskeligheter. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) får jevnlige henvendelser fra medlemmer med ladeproblemer. Mange er fortvilet over å måtte sende inn høreapparatene til reparasjon fordi de ikke lenger lar seg lade opp. Da må de klare seg uten høreapparat i mange dager, kanskje uker.
Lite til utlån
Audiograf Seltveit ser problemet med at de som må sende høreapparatet på service, blir gående lenge uten.
- Vi har noen eldre apparater som vi kan låne ut. Men etter at reglene ble endret, slik at det gamle apparatet ikke skal leveres inn når du får nytt, beholder mange sine gamle apparater som reserveapparat. Da får vi færre inn. Et annet problem er at låneapparatene ligger lenge på lager hos oss uten lading. Dermed må de lades opp igjen før de kan programmeres.
Seltveit ser også at postgangen tar veldig mye tid under serviceperioden.
- Etter at Posten sluttet å dele ut post hver dag, blir det lenger å vente på høreapparatet.
BLIR BEDRE. Lorents Peter Aarsnes og Arne Kirkhorn Rødvik ser stadige forbedringer på oppladbare høreapparater. |
Ladetrøbbel er sjelden
Ifølge Lorents Peter Aarsnes og audiofysiker Arne Kirkhorn Rødvik, som er leder i NTAF, er det sjelden at ladecellen til oppladbare apparater blir dårlig i løpet av de seks årene et høreapparat skal vare.
- Oppladbare apparater har nå vært utbredt i seks år. Min kliniske erfaring er at vi ikke har sett veldig mange tilfeller hvor de må inn til reparasjon på grunn av slitasje av ladecellen. Dette kunne skje med den første generasjonen av oppladbare apparater, men i mindre grad enn vi trodde på forhånd. Hvis du har et apparat som er designet for 30 timers brukstid, så har du likevel 15 timers brukstid om slitasje fører til en halvering, sier Aarsnes.
Han legger til at det er vanligere at apparater må inn til reparasjon fordi de ikke tar til seg lading.
Lenger brukstid
Mange som sliter med ladingen forteller om travle liv og lange dager. Selv om batteriene skal holde i 16 timer, så er det ikke alltid nok. Særlig ikke hvis slitasje har gitt kortere brukstid. Da holder de ikke til Dagsrevyen starter, engang, ifølge brukerne.
- Det er kommet en god del gode løsninger på dette. Noen leverandører har apparater som har en brukstid på over 30 timer. De holder to vanlige bruksdager, og da er det ikke så farlig om man kanskje glemmer å lade en natt. Andre nyter godt av mobile ladere med hurtigladefunksjon. De fungerer slik at de trekker mye strøm de første ti minuttene. Da klarer du å dra fire timers bruk ut av ti minutters lading, forklarer Aarsnes.
Han råder brukerne til å lese seg opp på batterifunksjonen hos de apparatene og leverandørene som er tilgjengelige på det norske markedet.
Fire timer strømming
Også audioingeniørene i NTAF får høre om høreapparater som ikke varer gjennom hele dagen, selv om de er nye.
- Apparatene som tildeles i dag skal vare i mer enn 16 timer, altså mer enn én bruksdag. Men batteritiden er veldig avhengig av bruksmønsteret. Stort hørselstap, tøffe lyttesituasjoner og strømming fra mobilen trekker ganske mye. De tallene som leverandørene oppgir for batteritiden, inkluderer fire timer strømming, opplyser Aarsnes og understreker:
- Hvis du må levere høreapparatet inn til reparasjon på grunn av at det går raskt tomt for strøm, så skal du ikke betale for reparasjonen.
Oppladbart for miljøet
Av miljøhensyn ønsker produsentene at enda flere skal velge oppladbare høreapparater. Det forteller Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen. Han er direktør for markedsadgang i bransjeforeningen Melanor og ansvarlig for arbeidet i ekspertgruppen for hørsel.
- Leverandørene ser at flere brukere ønsker oppladbare høreapparater. Dette er også en ønsket utvikling blant leverandørene, sterkt motivert av det reduserte klimaavtrykket til oppladbare kontra dem som bruker batterier. Alle de store produsentene har en «net zero»-politikk. De søker mot å ha mindre utslipp. Dette er veldig viktig for høreapparatleverandørene, sier Ingebrigtsen.
Les hva tre brukere sier om valg av apparater:
Greta hadde ladetrøbbel i et halvt år
Erik har batterier i alle lommer
Fakta
Engangsbatterier
- Har du høreapparater med engangsbatterier, må du regne med å skifte batterier omtrent én gang i uka.
- Brukstiden avgjør om du må bytte oftere eller sjeldnere.
- Høreapparat med engangsbatterier kan i løpet av sin levetid forbruke opptil tusen batterier.
- Høreapparatbatterier skal kildesorteres som spesialavfall.