Bare halvparten av landets audiografer jobber i hørselsomsorgen. Hvorfor er det slik, og hvor har de egentlig gjort av seg?
Trenger du høreapparat, må du smøre dem med tålmodighet. Du trenger nemlig hjelp og oppfølging av en audiograf. Og Norge mangler 150 stykker.
I dag jobber det 400 audiografer i hørselsomsorgen. For å få kontroll på ventetidene, trengs minst 550 audiografer i klinisk arbeid. Det vil gi en audiografdekning på én audiograf per ti tusen innbygger.
Ifølge Audiografforbundet er det utdannet 792 audiografer i Norge, men bare halvparten av dem jobber som audiografer. Så hvor har de tatt veien, og hva må til for at flere vil inn eller forbli i yrket?
Din Hørsel har møtt fem audiografer som har valgt ulike karriereretninger. Les om deres arbeidshverdag og hvordan de mener audiografmangelen kan løses:
Køer skaper stress
I fjor ble det gjennomført en kartlegging av audiografenes arbeidssituasjon. Den kan gi noen svar på dagens audiografmangel: Stort arbeidspress på grunn av underbemanning, lange ventelister og for liten pasienttid, blir her nevnt som de tre viktigste stressfaktorene på jobb.
Møte med Vestre
Audiografforbundet og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener audiografenes arbeidsvilkår nå må diskuteres, og audiografutdanningen må styrkes.
Under et møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterte HLF nylig en pakke med strakstiltak for å få kortere ventetid og mer kvalitet i hørselsomsorgen.
Den gjennomsnittlige ventetiden på tilpasning av høreapparater er i dag på drøyt 34 uker, viser ventetidsoversikten på helsenorge.no. Pasienter som sokner til hørselssentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø må vente aller lengst: Over ett og et halvt år.
